Når vi skal forsøke å forstå hvorfor det er så viktig å holde riktig balanse mellom omega-3 og omega-6 må vi innom noen hormonlignende stoffer som kalles eikosanoider. Dette rare navnet kommer av at eikosanoidene er laget av fettsyrer med 20 karboner i kjeden. Eikosa, eller for å være helt nøyaktig, eicosa, betyr 20.
Som du har lest tidligere på nettsiden vår er omega-3 og omega-6 to "familier" med fettsyrer. De vi er mest opptatt av når vi vurderer testen av fettsyrebalansen er omega-3-fettsyren EPA og omega-6 fettsyren arakidonsyre (AA). Grunnen er at de er begge utgangspunktet for eikosanoider som ofte har motsatte effekter i kroppen.
Når vi skal se på disse i detalj må det bli litt komplisert. Eikosanoidene og alle virkninger de har på cellene våre, er antagelig noe av det vanskeligste innen ernæringsfaget. Men vi skal prøve å gjøre det så enkelt som mulig. Håpet er at du skal få en litt grundigere forståelse for hvorfor denne balansen er så viktig. Men om du synes dette er vanskelig kan det være en trøst at selv innen forskningen på omega-3, omega-6 og eikosanoidene er det mange forhold man ikke helt forstår.
Eikosanoidene er oppdelt i tre serier hvor særlig serie 2 og 3 er spesielt interessante. Omega-6 fettsyren arakidonsyre (AA) er utgangspunkt for eikosanoidene i serie 2 mens omega-3 fettsyren EPA er utgangspunktet for eikosanoidene i serie 3. Innen hver serie er det en mengde varianter, noe vi ikke behøver å gå inn på her. Det er prinsippene som er viktige. Her er en figur som viser hvordan eikosanoidene er knyttet til omega-3 og -6 fettsyrer
Virkningen av eiksanoidene er helt sentrale for funksjonen i en sunn kropp. Her er en oversikt over noen av dem:
| Serie 3 fra fettsyren EPA | Serie 2 fra fettsyren AA |
|
Betennelseshemmende Smertedempende Gjør blodplatene mindre klebrige Utvider blodårene Utvider bronkiene |
Betennelsesfremmende Øker smerter Gjør blodplater klebrige, fremmer koagulasjon Trekker sammen blodårene Trekker sammen bronkiene |
Som du ser er eikosanoidene fra AA noe vi helst ikke skal ha for mye av på en normal dag. Hvis du derimot blir utsatt for en alvorlig ulykke, er det kanskje de som gjør at du overlever. Det er derfor vi er så opptatt av balansen mellom omega-3 og omega-6. For mye omega-3 er ikke bra på samme måte som for mye omega-6 kan skape problemer.
Det kan da selvfølgelig være interessant å se på hva som bestemmer hvilke eikosanoider som produseres. Balansen mellom omega-3/-6 er selvfølgelig sentral. Har du, som de fleste i dag, en stor overvekt av omega 6, vil du helt naturlig ha en tendens til å produsere de eikosanoidene vi bare vil ha i nødsfall. I tillegg vil et ustabilt/høyt blodsukker, som fører til et høyt insulinnivå, også kunne stimulere disse eikosanoidene. Og til slutt det litt diffuse begrepet stress. De fleste tenker ikke på at stress er en overlevelsesmekanisme som skal redde oss i en kritisk situasjon og da trenger vi katastrofe-eikosanoidene for å overleve.
Det store spørsmålet er da hva gjør vi for å ha de riktige eikosanoidene tilgjengelig til enhver tid. Hva må vi gjøre for at vi skal fungere normalt i hverdagen og ha evnen til å overleve en ulykke. Det første er å sørge for riktig balanse mellom omega-3 og -6, selvfølgelig. Selv om tilskudd av omega 3 olje er veldig nyttig for de aller fleste, er det ikke noe mål å ha høyest mulige verdier. Derfor bør vi sørge for at det totale inntaket av de flerumettede fettsyrene ikke blir for høyt. Det viktigste er å unngå alle matvarer med et høyt innhold av vegetabilsk fett som de fleste frøoljer, prosesserte matvarer og ferdigmat og ikke overdriv nøtter og frø. Når vi har fulgt dette i noe tid vil behovet for omega-3 for å opprettholde riktig balanse reduseres.
Det neste viktige punktet er å unngå stress. Kanskje lettere sagt enn gjort i en hektisk verden, men vi kan faktisk gjøre mye gjennom å forandre holdningen til det som skjer rundt oss. Det meste vi opplever kan vi ikke gjøre noe med. Hvis vi klarer å akseptere det og ikke la oss stresse, er mye gjort.
Og til slutt, blodsukker og insulin. Det kan ikke gjentas ofte nok at et ustabilt og forhøyet blodsukker over tid, fører til at insulinet ikke virker godt nok. Da er den eneste løsningen å øke mengden insulin i blodet. Men det gjør vi ikke ustraffet. I kjølvannet av insulinresistens og metabolsk syndrom ligger den mange kroniske plager hvor en ubalanse i eikosanoidene er en viktig faktor.
