Ulike klassifiseringer gir ulike testvinnere
Det finnes flere måter å klassifisere omega-3-tilskudd på. Alle som selger tilskudd hevder selvfølgelig å ha det beste produktet, så hvordan kan du som forbruker ta et opplyst valg? I denne artikkelen skriver vi litt om noen ulike metoder å klassifisere en olje på, og litt om hva vi tenker. Eksempler på klassifiseringer er:
- FF/DS (Functional Food/Dietary Supplemet)
- TOTOX (Total Oksidasjon – Se egen faktaboks for formel nederst på siden)
- Kaldpresset/ikke kaldpresset
- Fermentert/ikke fermentert
- Villfisk/oppdrett
- Syntetisk/naturlig
- Fettsyresammensetning
FF/DS og TOTOX
En vanlig måte å klassifisere omega-3-tilskudd på er om oljen er såkalt DS eller FF. Når man skal klassifisere olje her ser man på noe som kalles TOTOX. TOTOX er en måling som viser hvor mye av fettsyrene som er oksidert. Oksiderte fettsyrer kan skade cellene våre. En lav TOTOX er derfor en stor fordel. Høy TOTOX er ansett av GOED for å være over 26. GOED er en bransjeorganisasjon for omega-3-produsenter.
FF-Olje, eller Functional Food-olje er en olje som kan brukes i matvarer. Den verken smaker eller lukter fisk, og skal ha en TOTOX på under 5. DS-Olje er egentlig alt annet. Umiddelbart høres det ut som at FF er det man skal gå for når man kjøper fiskeolje. Vi vil med denne artikkelen argumentere for at det finnes gode og dårlige produkter i begge klasser og at denne klassifiseringen ikke er tilstrekkelig alene. Det finnes heller ingen holdepunkter for at TOTOX på mellom 5 og 26 er skadelig for helsen. Fiskeoljen som benyttes i SanOmega har en standardisert TOTOX på 9,8.
Det å kun se på TOTOX-verdien på nyprodusert olje (som er det tidspunktet alle måler på) vil ikke kunne si noe om:
- Hvordan er TOTOX på ferdig produkt?
- Selve fettsyreprofilen på fiskeoljen
Man måler TOTOX når oljen er nyprodusert. Altså før tapping på flasker.
Et godt eksempel på hvor galt dette kan fremstilles er kaldpressede, ferske oljer som vil få veldig lave TOTOX-målinger. De kommer ut som testvinnere når det kun er TOTOX på nyprodusert olje som måles.
Etter produksjon er det nemlig flere faktorer som påvirker. Eksponering for oksygen, lys og varme, og også hvor lett selve oljen oksiderer. Kaldpressede oljer tåler mindre oksygen, lys og varme før de harskner enn varmpressede oljer. Dette skyldes innholdet av andre reaktive substanser som ligger sammen med de kjemisk ustabile omega-3-fettyrene i de kaldpressede oljene. Den reelle TOTOX-verdien kan derfor være helt annerledes på forbrukstidspunktet.
Etterhvert som harskheten øker, kjenner du det på smaken at det smaker gradvis dårligere. Det er lett å kjenne på flytende oljer. Kapsler kan du dele i to og smake. Det er veldig lurt dersom du velger kapsler.
Så kommer vi til bruk av bæreroljer. Vi bruker MCT i SanOmega fordi den fungerer svært godt til å holde oljen stabil. Dette er kjemisk stabile mettede fettsyrer. Det igjen betyr at det tar lengre tid fra åpning av flasken til oljen faktisk er harsk enn det gjør dersom man bruker for eksempel olivenolje eller ingen olje. Her kommer selvsagt også bruken av antioksidanter inn; vitamin E, betakaroten osv.
Hvorfor tar vi egentlig tilskudd av omega-3-fettsyrer?
Her finner du en link til fettsyresyntesen. Åpne denne før du leser videre
Den viktigste grunnen til å ta tilskudd av omega-3 er den betennelsesdempende effekten omega-3-fettsyrene gir. Her er det omega-3-fettsyren EPA som omdannes til de betennelsesdempende eikosanoidene. Disse balanseres mot betennelsesfremmende eikosanoider fra omega-6-siden. Fettsyresyntesen gjør at EPA omdannes til DPA og siden DHA slik at behovet for disse fettsyrene samtidig blir dekket.
DPA finner du typisk mye av i selolje. Denne har gode effekter på ledd. Den gjør at blodplatene blir mindre klebrige og gir færre inflammasjonsprodukter. DHA finner du mye av i tran og i fiskeartene som svømmer i havene her oppe i nord. EPA finner du mye av i yngre fisk som svømmer i det kaldeste vannet på den sydlige halvkule.. Jo kaldere vann, jo langsommere går fettsyresyntesen i kroppen til fisken. Derfor får vi mye EPA fra ung fisk, fra iskaldt vann. I tillegg er denne fisken (ansjos) en algespiser, og dermed også første fiskeslag i næringskjeden. Algene produserer EPA som igjen spises av ansjosen. Ansjosen er første fisk i næringskjeden og har fordelen av å få tilført store mengder EPA. Etter hvert som ansjosen blir bytte for større fisk, går syntesen i dyrene på vei oppover i næringskjeden. Når vi kommer på toppen er det vesentlig mindre EPA og mer DPA og DHA i dyrene. Små fisk gir også mindre miljøgifter. Da trenger man ikke like «heftig» rensing av oljen.
Den EPA’en som ikke omdannes til betennelsesdempende eikosanoider, omdannes til DPA og videre til DHA. Vi har gjort mange målinger, og knapt nok noen mangler DHA. EPA derimot er det veldig vanlig å ha for lite av fordi den forbrukes kontinuerlig. DHA er et sluttprodukt i syntesen.
Dette med fermentering av fiskeoljer fortjener et lite avsnitt helt til slutt før vi oppsummerer.
Hva gjør fermentering? Jo Det er å starte fordelsen av matvarene utenfor kroppen for å øke biotilgjengelighet på næringsstoffer eller å bryte ned ufordøyelige forbindelser.
Når det gjelder å fermentere oljer vil harskning av omega-3-fettsyrer være resultatet. Dette er ikke ønskelig dersom oljen skal brukes til ernæringsformål. Dette kan være direkte skadelig for kroppen. Vi vet at det finnes ett produkt av denne typen på markedet. Vi har fått den analysert i laboratorium og harskheten, altså TOTOX-verdien, var så høy at den sprengte måleskalaen. Skalaen på måleapparatet som ble brukt går til 100.
Oppsummert tenker vi at dette er viktig:
- Mengden EPA og mengden av de andre fettsyrene.
- Forholdet mellom EPA og DHA. Det bør være vesentlig mer EPA (ref fettsyresyntesen)
- Fisketype: Mindre fisk = mindre miljøgifter
- TOTOX på fiskeoljen på under 26
- Er det naturlig eller syntetiske oljer? Naturlig er selvsagt alltid å foretrekke.
- Dersom det er syntetiske oljer: Er den i triglyceridform? Det bør den være.
- Hvilke bæreroljer brukes? Olivenolje vil for eksempel ødelegge fettsyrene fra fiskeoljen.
- Mengde og kvalitet på tilsatte mikronæringsstoffer spiller også inn på hva forbrukeren faktisk får for pengene sine.
